min poesi -

Vårregn -

2010-04-20T07:09:00.007+02:00

Synger i regnet...

det nynner sin egen melodi,

taktfast og monotont,

rytmiske slag -

forteller at det er vår!

Synger i regnet...

til tonen fra en symfoni,

trommer og paukeslag,

sildrende vann -

forteller at det er vår!

Synger i regnet...

under en blomstrete paraply!

Den kjemper i kampen

mot østavinden -

forteller at det er vår!

Synger i regnet...

- en følelse av melankoli,

- en dråpe på mitt kinn,

nytt liv og håp -

forteller at det er vår!

Berit Berglund 15. april 2010

Øyensten -

2008-04-07T12:19:00.002+02:00

Såre øyne
som dype vann -
blanke som havet
med store savn -
Svart som himlen
en uværsnatt -
Men dypt der inne
finnes en skatt -

Ingen stjerner
funkler mildt -
Ingen toner
nynnes stilt -
Uendelig mørke
senker seg -
inntil jeg finner
en åpen vei -

I det fjerne
jeg ser en stråle -
Den hjelper meg
til å bie og tåle -
Varme tårer
på frossen jord -
smelter isen
så roser gror -

Berit Berglund Heiberg, 3. mars 2008

Arbeidskraft -

2008-02-02T15:52:00.000+01:00

Jeg undrer meg på
hvordan det går til,
at de som i landet være vil -
ikke får lov,
men blir hjemsendt med makt -
Hvordan kan siste ord være sagt?

Der hjemme møter de krig og fare -
Er de som bestemmer blitt litt rare - ?
Velutdannede, dyktige folk -
som på ingen måte trenger tolk!
Vi trenger dem her i landet vårt -
arbeidsmarkedet skriker sårt - !

Til andre land drar de ut og henter
mennesker - til oppgaver som venter,
- folk som ei kjenner vårt språk og kultur -
Kunne vi ikke være mer lur - ?
og bruke de som finnes her hjemme
- ikke til flukt og død dem sende!
- de som alt har lært vårt spåk,
og slett ikke lager noe bråk?!

Dette går over min forstand - !!
Hva er best for vårt fedreland - ?
Må bare si: Jeg ei fatte det kan
at de som vil være - må reise herfra -
mens vi andre til landet må hale og dra - !

Bruk de ressurser du faktisk finner - !
Da blir det slik at alle vinner!
Sommerfugler i vinterland
Har stor kompetanse -
de mye kan!!

Berit Berglund Heiberg, 10.11.2007

Julestri -

2008-02-02T15:40:00.000+01:00

Så mange mennesker
haster avsted -
kjøper julegaver,
med strømmen de gled -
Hvem stopper opp
for å tenke seg om?
Hvem fester blikket
på Barnet som kom?

Var det slik
Han ønsket vi skulle feire?
- vi skjøre kar
som ble formet av leire -
Den store mammon
har vunnet festen -
han får det meste
og krever resten.

Berit Berglund Heiberg, 13. desember 2007

Stjerneklart -

2008-02-02T15:17:00.000+01:00

Når du ser en stjerne
i det fjerne,
lyse på en himmel mørkeblå -
La den minne deg om
at en gang vår Frelser kom -
For å bringe lys og glede,
deg til himlen gjøre rede.

Vismenn så en stjerne
i det fjerne,
stanse over byen Betlehem,
Den gav bud til vår jord -
Snart kommer en Konge stor -
For å bringe fred og glede,
oss til himlen gjøre rede.

Kan du se en stjerne
i det fjerne -
Når din vei er mørk og uten håp?
La den minne deg om -
en kjærlig Gud som kom,
For å gi deg mot og glede -
deg til himlen gjøre rede.

Berit Berglund Heiberg, 25.11.2007

Hvis bare -

2007-10-16T15:36:00.000+02:00

Hvis jeg var en sommerfugl -
ville jeg fly høyt opp,
se over land og strand -
lekende føre min kropp.
Jeg ville fly til deg -
fly til din åpne hand,
du ville la meg bli
i dette lykkeland.

Hvis jeg var en sommerfugl -
kom jeg til hagen din,
det var en solskinnsdag -
du syns at jeg var fin.
Jeg ville sitte
på en forglemmegei,
vite at du er nær -
og at du elsker meg.

Hvis jeg var en sommerfugl
ville jeg ei bli trett -
Jeg deg i møte kom,
kjente meg ung og lett.
Jeg ville vite -
at jeg velkommen er,
og at i hjertets dyp -
er vi sammen her...

Hvis jeg var en sommerfugl
kom jeg til deg som led -
du som i kropp og sinn
fikk sår som alltid sved -
Jeg ville synge -
nynne en frihetssang,
hviske i øret ditt -
at ingen deg tar med tvang!

Hvis jeg var en sommerfugl -
tørket jeg tåren din,
strøk deg så ømt på kinn
med vingen så silkefin.
Ryggen rettes - du ser opp,
fri som en fugl på kvist!
Klart vil du se din vei -
I livet er tent en gnist...

Berit B. Heiberg, 3. oktober 2007

Sårbar -

2007-08-11T11:51:00.000+02:00

Noen ganger
undres jeg
hvor lenge
det vil gå
før du knekker
sammen
og livet
går i stå.

Et lite strå
ved stranden
i kamp
mot bølgen blå
må kanskje
bukke under
når kampen
blir for rå -

Berit B. Heiberg, 10.07.2007

sømmelig -

2007-08-11T11:48:00.000+02:00

sammen med gode venner -
sammen om deilig mat -
sammen på tur i skogen -
sammen vi tar en prat -

sammen vi diskuterer -
sammen vi deler minner -
sammen i sofakroken -
sammen mens dagen svinner -

sammen til vi må skilles -
sammen vi tar farvel -
sammen om gode klemmer -
sammen en sommerkveld -

Berit B. Heiberg, 07.07.07

Sønderknust -

2007-08-11T11:29:00.000+02:00

Så gikk den i
tusen knas,
vasen
med røde roser.
Svingninger fra
støy og mas
kom
i for store doser.

Rosene
ligger strødd omkring,
de visner
og dør med tiden,
for noen
betød de ingen ting,
de blomstrer
ei mere siden.

Berit B. Heiberg, 4. august 2007

Blåtoner -

2007-06-16T12:39:00.000+02:00

En kan ikke skjønne alt som skjer,
først etterpå ser du så mye mer.
Hva er det som foregår der i det fjerne?
jeg fatter det ikke, men ville så gjerne -

Hva blir det neste som hender i verden?
vet ei om jeg vil bli med på ferden..
Livsseilasen må endre retning -
her er det absolutt ingen dekning.

Dette kan ikke være mulig -
nå må du heller ta det kulig!
Himlen der ute er mørkeblå -
hjertet mitt vil knapt nok slå...

Det er kveld og solen gikk ned,
likevel skinner det lys fra et sted -
det nådde mitt øye en kritisk stund,
og hadde en hensikt, en sikker grunn.

Sommernatten er kjølig og klar
et lite øyeblikk blir jeg vâr
at du er nærmere enn jeg aner,
når jeg deg møter i tankebaner...

Berit B. Heiberg, 16.05.2007

Midtsommerdrøm -

2007-06-16T12:33:00.000+02:00

Kjærlighet -
- hva er vel det?
Gjør at du kan leke og le!
Du er så god og varm om hjerte'
som om ingen ting gir deg smerte.

Kjærlighet -
en sommerkveld,
en varm og solrik dag er på hell,
luften er sval og sødmefull,
ord er sølv, og taushet er gull.

Kjærlighet -
to står tett
rammes inn av en silhuett.
Stille står de der kinn mot kinn,
tenker - takk at du er min!

Kjærlighet -
det største er,
bringer hele himmelen nær,
Gud har gitt en gave skjønn -
som et svar på deres bønn.

Berit B. Heiberg, 25.05.2007

Sommerfugl -

2007-05-18T20:58:00.001+02:00

Fly! - lille sommerfugl,
lek og dans med vinden!
Lett og vâr -
følger ingen fotefâr,
stoppes ei av grinden!

Kom! - lille sommerfugl,
Hva vil du meg lære?
Finne ro -
i mitt eget lune bo,
kom og vær meg nære!

Lev! - lille sommerfugl,
du med glede kommer!
Lys og fri -
ja, så mye liv vil gi,
se - nå er det sommer!

Elsk! - lille sommerfugl,
si - hva tente flammen?
Fly i par -
med den kjære som du har,
det gir fryd og gammen!

Berit B. Heiberg, 06.05.2007

Kjærtegn -

2007-05-12T23:26:00.000+02:00

Den første gåsunge - myk og god,
på seljekvist i vårsol stod.
Jeg plukket den varsomt, strøk den mot kinn
som var den et kjærtegn fra vennen min.

Den første hestehov - gyllen som gull,
i sølete veikant med livsgnist full.
Den bringer håp når allting er grått
gir ro, når øyet er tårevått.

Den første blåveis meg gleder mest,
- kanskje fordi den gir minner flest -
om glade dager da jeg var unge
og ingen byrder syntes for tunge.

Den første sommerfugl jeg fikk se -
ville med frihet min tanke klæ,
Den danset med vinden en glad menuett
og kysset min hånd så lekende lett.

Berit B. Heiberg, 26.04.2007

Høydedrag -

2007-03-08T22:20:00.000+01:00

Jeg løfter blikket og retter min rygg -
kjenner meg langt fra rolig og trygg -
Er det virkelig dit opp jeg skal ?
Jeg knuges ved muligheten for fall.

Halveis opp bombarderes hodet -
Ingen i verden på denne klode
kan få meg til å fortsette opp!
Jeg melder pass - og sier stopp!

Tankens kraft er sterk og stri,
men besluttsomheten meg mot vil gi.
Jeg velger å fortsette helt til topp -
med min svake og skjelvende kropp.

Det var ikke sant det som tanken sa,
- ikke sanne signaler følelser gav,
for toppen var absolutt mulig å nå -
når viljen ubegrenset fikk rå.

Hvilke andre tanker presser på -
som ikke er sanne - og endres må?
Tanker kan ta oss på ville veier
som ikke snev av sannhet eier - !

Berit B. Heiberg, 06.03.2007

Forbigående -

2007-02-21T22:11:00.000+01:00

Jeg gikk forbi to ungdommer -
den ene med åpent blikk på meg ser.
Hun smiler og sier vennlig "hei" -
han ser ned - og vil gjemme seg.

Så møter jeg et søskenpar,
to barn en liten tur seg tar,
den yngste våger et lite blikk -
den andre med nedslåtte øyne gikk.

Noen dager er formen på topp -
blikket heves og du ser opp!
Til andre tider du kjenner deg svak,
slår øynene ned - og vil helst gå bak.

Berit B. Heiberg, 21.02.07

Himmelstrøk -

2007-02-17T15:47:00.000+01:00

Som en gave som Gud har gitt -
ses skiftende bilder i svart og hvitt,
- rosa slør over blekblå himmel -
En kjenner seg helt betatt og svimmel!

Kalde dager gir skjær av blått,
når gradene stiger - blir allting grått.
Et dunlett teppe av hviteste sne...
- hører du hvor stille det ble - ?

Scenen skifter med vær og vind,
sterke inntrykk i sjel og sinn. -
Fjellet byr på store kontraster
mens vi i hverdagen videre haster - !

Jeg vil ta meg tid til å se -
i stille undring få lov til å be -
Med ærefrykt ser jeg Skaperen male
de vakreste strøk - lar naturen tale!

Berit B. Heiberg, 17.02.2007

Vindtina -

2007-02-14T17:24:00.000+01:00

Du står der så svart og fin,
med snøkrystaller i pelsen din -
Med største ro du rusler av sted,
i sal av lær får jeg være med.

De første runder med stalljenter -
du leies i snor og tålmodig venter.
Snart skal vi prøve på egen hånd -
uten at du blir holdt i bånd.

Jeg er så glad på din hesterygg!
Syns du er god - og kjenner meg trygg,
Klapper og koser - du er så vakker!
her fins ikke tegn til truende fakter.

Så skjer det plutselig noe rart -
du er ikke lenger så lun og sart,
med hissige vrinsk blir du sta og steil -
Hva tenker du på? - her er noe feil.

Jeg blir litt redd - hva gjør jeg nå?
men gode hjelpere passer på -
med våkent blikk blir alt registrert,
her er det heldigvis noen som vet!

En liten angst har sneket seg inn -
Hva har skjedd med hesten "min"?
Jeg vil så gjerne få ri på deg -
hvis du, min venn, vil bære meg...?

Berit B. Heiberg, 14.02.2007

Umistelig -

2007-01-22T16:20:00.000+01:00

Du forlot de nittini -
for å lete etter den ene,
Så uendelig mye én har å si -
en som går omkring helt alene.
Din kjærlighet er så grenseløs -
du vil ikke miste noen,
Du prøver å oppsøke den som frøs -
den som ei finner roen.

Han forlot de nittini -
som var trygge i favnen hjemme,
Den som blir borte har alt å si -
Han kan slett ikke noen glemme.
Så om du kjenner deg motløs og lei -
og i angst vil fortvile -
Da vit - det er En som elsker deg,
Han gir trygghet og hvile! -

Berit B. Heiberg, 16.01.2007

Tross alt -

2007-01-06T15:19:00.000+01:00

Sprø -
ikke myk som et nybakt brø'
- skjør og sårbar
- går lett i stykker
- knekker og knuses
- kan trenge krykker!

Sprø -
men slettes ikke livløs og dø'
- prøvd og testet
- møtt kamp og hete
- fått noen skrammer
- må søke og lete.

Sprø -
men nyter duften av roser rø' - !
- kan ikke gi opp -
- snart blir det bedre!
- danser med vinden -
- vil Livet hedre!

Berit B. Heiberg, 04.01.2007

Jesu føderom -

2006-12-23T17:30:00.000+01:00

I dag mitt hjerte vanket
i Jesu føderom,
Jeg hørte da han banket
og svarte - bare kom - !

Ei rom det var å finne
da Gud kom hit til jord,
Det lå ei på folks minne
å se profeters ord.

Guds ord det sa i tekst så klar:
- Messias skulle komme!
Tidens fylde var åpenbar -
var hjertene så tomme?

Nei, - hjertene var fylt til randen
av selviskhet og hastig jag,
det var ei plass til Han som skrev i sanden. -
Er det rom for Ham i dag??

I dag jeg har fått grunne
på det Guds Ord, så rent -
Det har mitt hjerte vunne,
jeg har mot det meg lent. -

Hver dag jeg ønsker vandre
i Jesu føderom,
- vil dele det med andre -
- gi vitnesbyrd derom!

Berit B. Heiberg, 19. desember 2005

Barbent i sandaler -

2006-11-23T15:51:00.000+01:00

Barbent i sandaler
- hvilken lykkestund på jord!
Vandre langs havet
i sanden sette spor...

Barbent i sandaler
langs støvet landevei
sanse alle inntrykk -
mens tanken hviler seg...

Barbent i sandaler
i kjole søt og pen -
til hverdags og på fest -
er foten ikke sen...

Barbent i sandaler
når sommer-regnet siler. -
Hva gjør det vel om jeg blir våt?
- små dråper varsomt kiler...

Barbent i sandaler
til langt ut på høsten -
Når tærne blir for kalde
- jeg ved peisen finner trøsten...

Barbent i sandaler
når vinteren kommer!
- Fikk lyst til å bare prøve -
fordi jeg lengter etter sommer...

Barbent i sandaler
- et sikkert tegn på vår!
Når snø og is har smeltet -
i skog og mark jeg går...

Barbent i sandaler
- det kan ikke beskrives -
jeg kjenner meg så fri og glad -
med foten bar jeg trives...!

Berit B. Heiberg, 17.11.2006

Bundet -

2006-10-13T23:36:00.000+02:00

Litt underlig - hvilke bånd som binder en -
noen ganger henger vi fast i dem -
I tankene er vi langt fra fri,
for all tid kan vi en fange bli. -

Men hva om jeg endret på tanken min?
Er det mulig å forandre følelsen sin - ?
For båndet som binder - er følelser vare,
- går det an å bare fritt la dem fare?

Ville man da bli fri og frank?
- aldri mer med et hjerte som sank?
Jeg tror vi behøver Guds kjærlighet, -
for Han både tilgir, skjønner og vet...!

Berit B. Heiberg, 3. oktober 2006

Overlegen

2006-10-13T23:32:00.000+02:00

Du står der over meg -
sammen med de andre,
- sier jeg mer i gangen må vandre.
Men jeg har smerter, er kvalm og spyr -
Det er som å synke ned i en myr...!

Du står der over meg -
- ser ikke hvor tappet jeg er,
ser ikke hvor utslitt jeg blir av det her -
Tror du jeg bare er treg og lat?
- ønsker at alt blir servert på et fat?

Du står der over meg -
og mener jeg ikke skal lide,
- men ser du at jeg på smerter må ride?
Er det vanskelig å tro det jeg sier?
- at jeg på lindring med lengsel bier?

Du står der over meg -
og sier jeg en sirkel må bryte -
- men ser du at styrken min - er kun en myte?
Litt forståelse ville gitt nye krefter -
i stedet du deg ved min svakhet hefter...!

Berit B. Heiberg, 26.09.2006

Gjenklang -

2006-10-02T20:53:00.000+02:00

Jeg lurer på - hva ser du i meg?
Kanskje speiler jeg noe av deg - ?
For når du trives, smiler og ler -
da stråler faktisk jeg også mer!

Og når du strutter av energi -
ja, da får jeg litt mere å gi!
Slik leser du noe av deg selv -
når du betrakter meg en kveld - !

En frisk relasjon gir god resonans,
over livet vil den kaste sin glans.
Et smil, et blikk, en vennlig handling
vil uten tvil skape en forvandling!

Slik skjer det noe i hjertet mitt -
når jeg ser inn i ansiktet ditt.
Du gir så mye ved bare "å være"
Slik treffes noen forunderlig nære...

Berit B. Heiberg, 1. oktober, 2006

"Likesom ansikt speiler seg mot ansikt i vannet.
slik finner det ene menneske sitt hjerte igjen hos det andre."
Ordspråkene 27,19

Nærvær -

2006-10-02T20:33:00.000+02:00

Når jeg har det vanskelig, og sykdom gjør meg svak -
Mørkets makter presser på, jeg liten er og spak -
Ta meg da ved hånden min - sitt hos meg en stund,
Gi meg litt av tiden din - til jeg tar en blund.

Bare den som selv har prøvd - vet hva det kan bety -
at det finns en som står nær, når kroppen er som bly -
En som stryker pannen din og gir et glass med vann,
en som all din smerte ser - og hjelper der man kan.

Takk til deg som var hos meg - da tiden føltes lang -
Takk til deg som kom til meg - og gledet meg med sang!
Takk til deg som satt hos meg - når kvelden ble til natt -
Takk til deg som gav meg mot - da jeg var trett og matt..

Berit B. Heiberg, 28.09.2006

Seiervinner -

2006-09-29T18:16:00.000+02:00

Hva preger en verdensmester?
Jo, han blikket på målet fester!
Alle valg han tar leder dit -
det koster både svette og slit.

Alltid med dette ene for øye -
målet å nå! - slik velger han nøye
hva tid og krefter skal brukes til,
slik at han kommer dit han vil!

Er målet alltid å være best?
Alltid å samle medaljer flest?
Eller er livet en styrkeprøve -
der du vinner ved jevnt å øve?

Er målet i ditt liv å bli først?
- få tak i kaken som er størst?
Eller er sentrum for livet "de andre"?
- de som med deg på veien får vandre...?

Hva vil det egentlig si å vinne?
Hva vil det si å styrke finne? -
Størst er den som vil bøye seg -
som sier: Du kan gå foran meg!

Berit B. Heiberg, 22.09.2006

Dråper til liv -

2006-08-21T17:13:00.000+02:00

Isfjell....
- glatte
- kalde
- frostskader
- sklir ned

Bruke pigger -
....for å komme over?

Nei!

Bruke varme
- så smelter de ned!

Og jeg kan fortsette reisen
gjennom livet.

Berit B. Heiberg, 12.12.03

Livstid -

2006-08-08T15:07:00.000+02:00

Jeg kjenner meg sterkere nå i sommer!
- ser lysere på dager som kommer!
Så var det mer TID som skulle til -
for at kroppen igjen meg lystre vil.

En kan lett bli et kasus i psykiatrien,
- av noen bli stemplet som lei og vrien -
"Kanskje du liker å være syk - ?
- trives godt i en seng så myk - ?"

Nei - et passivt liv er ikke min stil!
Ut å springe - er det jeg vil!
Leve og virke for andres beste -
det er vel lykken - for de aller fleste?!

Jeg undrer meg på - om pleiere ser
hva TIDEN kan gjøre for "Kari og Per"
- som har vært igjennom tøffe tak
og som kjenner seg både liten og spak.

På et kontor er mål nummer én -
å nøye se til at du ikke er sen,
- at du snarest gjør nytte for deg -
fortjener din lønn - blir frisk i en fei!

Forstår det store helsesystemet
hva TID har å si - i dette gemet?
Sammen med trening og sunn, god mat -
er det en fordel å være litt lat!

Mange vet hva kreften suger,
- at en føler til intet en duger....
Likevel er det vondt å forstå
hvor tidkrevende vår vei er å gå!

Tid leger ikke alle sår, -
men kan gjøre at bedre det går!
Ikke pisk den som har fått huden flerret -
- som kjemper med å bleke sitt lerret !

Gi TID - og rom - og enda en sommer -
da kan det skje - at kreftene kommer!
Bruk tid under solen, finn skygge bak trær!
Plukk blomster og bær, kjenn du levende er!

Berit B. Heiberg, 7. august 2006

God som gull -

2006-05-01T21:53:00.000+02:00

Så godt det er å snakke med deg -
om det som rører seg dypt i meg,
- få sette ord på følelser såre
og la det renne en liten tåre...

Så godt å sitte sammen med deg -
og kjenne at du er nærme meg,
- få dele med deg så mange tanker
og de erfaringer som jeg sanker.

Så godt å se inn i dine øyne -
det vil bestandig min tanke høyne,
bare fordi jeg vet du forstår
og at du med meg på veien går.

Så godt å vite at du er til - !
En liten blomst jeg deg skjenke vil,
med takk for alt hva du er for meg -
Jeg er så glad for å kjenne deg!

Berit B. Heiberg, 30.04.2006

Trøst -

2006-03-27T06:35:00.000+02:00

Ennå mens det er snø og is
stryker et kjærtegn av vårens bris
- over ditt myke kinn.

Ennå mens det er surt og kaldt
ser du det smelter over alt
- lukker vinterens grind.

Ennå mens det er tungt og tøft
vil stråler av håp gi deg et løft
- slipper løsninger inn!

Ennå mens du har smerte og sorg
er Gud i him'len din faste borg
- gir deg lindring i sinn!

Berit B. Heiberg, 26.03.2006

Ny start -

2006-03-27T06:16:00.000+02:00

Isen må vike for solstråler varme,
hele mitt hjerte vil våren favne!
Bekker små bringer liv og glede,
de løfter opp den som før var nede!

På nytt får jeg se det spirer og gror,
på nytt kan jeg plukke et blomsterflor!
På nytt titter blåveis av jorden frem,
på nytt gir naturen en varsom klem...

På nytt får jeg komme til Gud, min Far,
på nytt legge av alt det som var!
På nytt settes fri fra bånd som bandt -
og takke for gleden som jeg fant!

Berit B. Heiberg, 26.03.2006

Kvisten -

2006-03-11T07:31:00.000+01:00

Her er vår og høst i samme kvist -
begynnelse og ende -
Er det slik at du til sist
vet hvor du skal deg vende?

En liten kvist med blader tre -
med undring stor jeg ser på det -
et grønt, et gult, et rødt -
og snart er bladet dødt. -

Kvisten skyter knopper -
og knopper blir til blad.
Når sommeren så stopper
faller bladene av. -

Men neste år - til våren,
da spirer det igjen!
Nytt liv blir alltid båren
av Gud som er vår venn!

Om livsnerven er sterk -
så er det bare Herrens verk!
Som bladet får næring fra kvist -
får jeg min styrke av Jesus Krist!

Her er vår og høst i samme kvist -
begynnelse og ende, -
Kjenner du Han som kan for visst -
din sorg til glede vende - ?

Berit B. Heiberg, 26.02.2006

Skjelvende -

2006-03-06T19:45:00.000+01:00

Et jordskjelv har rammet -
Du kjenner det rister,
- føler deg lammet
og fotfestet mister.

Du kjenner ei grunnen
til alt det som hender, -
men ser kun at bunnen
mot himmelen vender.

Det lyder nå ord
om verdens ende. -
Så mye på jord
i smerter seg vende.

Guds Ord er det samme,
et fast fundament,
en klippefast ramme -
helt sant og helt rent! -

En grunnmur som holder
om alle ting vakler -
Når hender du folder
du jordskjelvet takler - !

Berit B. Heiberg, 02.03.2006

Vinterglede -

2006-02-26T13:31:00.000+01:00

Strålende sol - og glitrende sne!
Jeg får lyst til å leke og le!
Tok på meg ski - og suste ned bakken,
vinden strøk kinnet og rusket i jakken!

Kjenner glede i hjertet mitt -
takk at jeg kan bevege meg fritt!
Glir avsted - som hadde jeg vinger -
helse og livsmot en slik stund bringer!

Jeg lengter til fjellet på dager som denne,
men alt jeg kan - er en tanke å sende...
Så fint med sne og solskinn her!! -
akkurat der hvor jeg nå er...!

Berit B. Heiberg, 26.02.2006

Som et barn -

2006-01-11T19:03:00.000+01:00

Som et barn -
får jeg komme til min Gud.
Som et barn -
til sin far.
Som et barn -
finne trygghet dagen lang,
Som et barn -
kryper opp i pappas fang.
Som et barn -
får jeg omsorg hver en dag
Som et barn -
være glad i venners lag!
Som et barn -
ligger inntil mammas barm
Som et barn -
finner ly fra verdens larm.

Berit B. Heiberg, 11. januar 2006

Jeg husker da jeg var liten og veldig trøtt om kvelden - bar pappa meg inn i sengen, - og det var så trygt og godt... og jeg husker at jeg pleide å telle svingene fra stua - gjennom kjøkkenet og spisekjøkkenet, - gjennom gangen, - rundt svingen og inn gjennom deres soverom - til mitt rom - til min seng..! det var en god opplevelse.
Det bildet vi har av Gud preges mye av det bildet vi har av vår pappa...
Min pappa var veldig god - og snill, veldig trygg - alltid med en åpen favn - alltid med et åpent sinn. Slik er min Gud.

Håpets biologi -

2005-12-16T22:49:00.000+01:00

Det er som å være i krig -
Du ruster til kamp når angrep kommer.
I risikosonen du varsomt gikk,
inntil et varsko du høre fikk.

Landskapet blir bratt og ulent
- tåken tetner, - det er sent...
Håpets stråle når deg fra det fjerne,
- mot mørkets makt den vil deg verne.

Fatt mot! - og kjemp i kampen!
Se hen til lyset - som skinner fra lampen!
Lys - som så gjerne vil lede -
som til evighet gjør rede!

Håpet vibrerer i hver en celle -
hele vår livskraft mot det vil helle.
Slaget er absolutt ikke tapt, -
Se hen til Ham som alt har skapt!

For Han gir kraft ifra det høye -
Han vil livsmot til hver dag føye!
Han tilbyr hvile og tiltrengt ro -
Han gir oss håpet - og ber oss å tro!

Berit B. Heiberg, 14. november 2005

Sennepsfrøet -

2005-12-10T21:50:00.000+01:00

Hva skal vi ligne Guds rike med?
Hvilken lignelse kan forklare det?

Det er som et sennepsfrø - bitte smått,
det minste frøet noen har fått!
Når det blir sådd i jordens muld,
vokser det opp i sin størrelse full.

Det vokser seg større enn noe annet
av alt som i hagen blir stelt og vannet.
Store grener på et mektig tre -
så fuglen kan bygge sitt reir i det!

(Matt. 13,31.32)

Berit B. Heiberg, 10. desember, 2005

Såkornet -

2005-12-10T21:30:00.000+01:00

Hva skal vi ligne Guds rike med?
Hvilken lignelse kan forklare det?

Som når en mann sår frøet i engen,
det vokser mens han ligger i sengen.
Han vet slett ikke hvordan det går til -
at dette frøet spire vil - !

For jorden gir avling helt av seg selv, -
det spirer og gror både morgen og kveld!
Først strå - så aks - så modent korn,
slik også med rosen, dens blad og torn.

Når kornet er modent og det er høst,
da lyder bondens glade røst!
Raskt han finner sigden sin frem -
og bringer hele avlingen hjem!

(Mark. 4,26-29)

Berit B. Heiberg, 10. desember, 2005

Vinterkveld -

2005-12-10T07:45:00.000+01:00

I månelyse kvelder -
da kan vi stå på ski!
Når dag mot kveld seg heller
- over vidder så stille gli.

La tankene bare fare -
i timen som nå er blå,
Kun være åpne og vare.
for det vi i nuet kan få!

Gå der hvor ingen før har gått,
- nye spor i dunlett sne…
Takke for livet vi har fått -
og takk at det vinter ble!

Berit B. Heiberg, 10. desember, 2005

Forgjengelig -

2005-11-18T23:14:00.000+01:00

Jeg fikk en vakker blomsterbukett,
den var det flotteste jeg har sett!
Jeg tenkte da i mitt stille sinn -
skulle ønske at den for evig var min!

Den var av et slag jeg ei ville miste,
det var som mitt hjerte totalt ville briste -
ved tanken på at den en dag måtte dø,
- så vakker og levende - vokst frem av frø.

Men nettopp at blomsten levende er -
gjør den så vakker og attraktiv her!
Når den er kunstig og laget til,
dens skjønnhet og ynde blekne vil.

Ta vare på det som lever nå -
det vil ikke alltid hos deg stå.
En liten tid det bringer deg glede -
så husk å være fullstendig tilstede!

Det som lever må dø en gang,
uansett posisjon eller rang.
Så nyt det skjønne - som livet gav -
før det ender i død - og grav!

Alt har sin ende på denne jord,
men vi har et håp om en Himmel stor -
der døden ikke skal være mer -
og evig friske blomster vi ser!

Berit B. Heiberg, 18.11.2005

Målbevisst -

2005-11-08T10:42:00.000+01:00

Hvordan har du tenkt å komme i mål?
Har du en vilje laget av stål?
Hvilke verdier er viktig for deg -
når du i krysset må velge en vei?

Se for deg de som kjemper om ballen -
Kun ett av lagene havner på pallen.
De som prøver å målet erobre -
får hissig motstand av fightere store.

Er det et forsvar ved målet ditt?
Hindringer ved hvert enkelt skritt?
Må du igjennom en barriere -
før du seierherre får være?

Du skal ikke vinne en knusende seier,
kjemp ikke slik at du andre ned meier!
Nei - nå dine mål med varsom takt,
uten bruk av vold og makt!

Mist ikke motet - men løft ditt blikk
høyere opp - dit hvor styrke du fikk!
La intet fordunkle ditt mål i det fjerne -
da vinner du seier - og får en stjerne!

Berit B. Heiberg, 8. november 2005

Tidstyv -

2005-11-06T22:02:00.000+01:00

For sent.....
- på skolen
- på jobb
- til øvelse
- til middag
- til det meste
Forstår du hva det gjør med din neste?

Avtaler
- hva er vel det?
- noe du bare kan leke med?
La det briste eller bære -
- samme kan det være -

Er det slik du vil leve livet?
Alltid for sent - har din gate blivet -
Men du kan også komme på tiden,
det kan bli ditt valg - nå og siden!

For enten du tror det eller ei -
er valget ditt:
ja eller nei.

Det er vanskelig å endre vaner,
men det finnes muligheter - i lange baner!
Så mist ikke motet - fortsett å prøve!
Mester blir den som iherdig vil øve!

Berit B. Heiberg, 6. november 2005

Skolestue -

2005-11-05T16:52:00.000+01:00

Mor har omsorg for barnet sitt -
Mye ansvar er henne gitt.
Hele dagen hun legger planer,
gir undervisning - til rett ferd maner.
Grunnlaget legges for gode vaner.

Tror de ikke at det går an -
her i dette vårt gode land,
at en kvinne er lærer og mor -
i det huset der hvor hun bor?
Mistenksomheten er temmelig stor.

Ansatte på store kontorer
seg til stive paragrafer klorer.
Men er det et lite punkt de har glemt?
- noe som mellom linjer var gjemt?
Er redd det mere enn èn gang har hendt.

Bekymrede stemmer summer i gangen,
fryktsomme tanker har tatt dem fangen.
Hvem har kontroll på barn som er hjemme?
Får de den lærdom som de kan trenge?
- vil de på all god folkeskikk vrenge?

Glade barn - sosiale og trygge,
er takknemlig for at de får bygge
sin skolelærdom i hjemmets bo
der de studerer i fred og ro.
Foreldre mot sin gjerning er tro!

Valgfrihet har alle som èn,
hver enkelt står vi på egne ben.
Noen velger skole, - liten eller stor,
andre lærer hjemme - i stuen der de bor.
Men siste ord i saken - det har far og mor!

Berit B. Heiberg, 5. november 2005

Medmenneske -

2005-10-13T22:29:00.000+02:00

Så skjedde det her - enda en gang,
da jeg nesten var ved å miste min sang -
da traff jeg en som sprudlet av liv,
en som var klartenkt - og full av ny giv!

Noen sprer om seg med energi
bare ved kun noen få ord å si.
Uten at de skjønner det selv,
får de en til å kjenne seg vel.

Jeg fikk nye krefter i dag,
nytt mot til å møte livets jag,
nye visjoner og friskere tanker,
igjen kan jeg kjenne at hjertet banker.

Folk vi treffer på livets sti
kan våre beste venner bli,
I livsveven de mønsteret preger,
er hjertetråder - som også leger!

Berit B. Heiberg, 13. oktober 2005

Skaperkraft -

2005-09-22T10:29:00.000+02:00

Jeg leste et vers i en bok jeg fikk,
Da var det akkurat som det sa "klikk",
En stråle av håp skinte klart i mørke'
Jeg ble så glad - kunne tåren tørke.

Plutselig så jeg det klinkende klart:
Da Gud skapte jorden - var det tomt over alt!
Gud talte - og det stod der! Slik Guddomsmakt!
Så mye kraft - i de ord Han har sagt!

Jeg tenkte da i mitt stille sinn:
Når Gud slik brakte alt på jorden inn,
Ved kun å si noen enkle ord -
Det slo meg - Min Gud - hvor Du er stor!

Tanken gikk videre denne kveld -
til den tomhet jeg kjenner inni meg selv.
Med ett så jeg for meg hva Gud kan gjøre -
og at Han min inderlige bønn vil høre!

For Gud kan tale - og da vil det skje -
at han lager noe nytt - å fylle meg med!
Skaperkraften - den står ved lag,
Min Gud er mektig - også i dag!

Jeg lå i sengen - det var veldig sent,
Nytt mot jeg fikk - et lys var tent!
Tanken fikk hvile og jeg falt til ro,
Min Gud og Frelser - hvor Du er go'!!

Berit B. Heiberg, 22.09.2005

Tankeflukt -

2005-09-22T10:27:00.000+02:00

Jeg kjenner meg så fryktelig sliten,
som om bena var laget av bly!
Da føler jeg meg veldig liten,
og skulle ønske jeg kunne fly -

Høyt opp - og vekk fra alt og alle
og ikke være det minste redd
for at jeg ned skulle falle,
men bare le - som jeg aldri før har ledd...

Noen ganger er det bare godt
å la tankene flakse og fly -
bygge et lite luftslott,
og i drømmen bli ung og ny.

Fantasien har vinger - den letter som en ørn -
jeg lar den bare fare hen....
På jorden står jeg, og må heller ta min tørn.
Virkeligheten henter meg inn igjen.

For jeg har ingen vinger, og kan slettes ikke fly,
bena trenger hvile - og hodet vil ha ro.
Jeg reiser meg fra stubben - er ikke helt som ny,
men takker for at jeg kan gå - på mine slitne to...!

Berit B. Heiberg, 22.09.2005

Frykt -

2005-09-22T10:25:00.000+02:00

Jeg trenger så inderlig et lite løft -
akkurat nå er det veldig tøft!
Angsten river og sliter i meg,
for at mere kreft vil åpenbare seg.

Ensom og stille går dagen sin gang,
Stemmen er taus, det lyder ei sang.
Jeg kjenner meg knust - og veldig alene,
det kryr av tanker i kveldstimer sene.

Da jeg aller mest trengte at noen var nære
blir allting så fryktelig tungt å bære.
En dør ble lukket - taushet jeg fikk,
- ser ut av vindu' med tårevått blikk.

Jeg kjenner meg ferdig - rett og slett,
av sykdom og sorg er jeg overmett!
Og denne tanken vil helt meg kvele -
vil all min styrke og livsmot stjele.

Det er ikke enkelt å ikke vite -
i hvert fall vet jeg forsvinnende lite.
Kanskje er det intet på gang -
og jeg kan finne igjen min sang...?

Berit B. Heiberg, 22.09.2005

Hvordan går det?

2005-08-19T09:04:00.000+02:00

Oppover bakke...
- er det glede og fremgang - og alt er såre vel?
- eller er det vanskelig og tungt, uten noe særlig hell?

Nedover bakke...
- er det triste stunder og veldig lite mot?
- eller er det gode dager, uten motstand - lett på fot?

Oppover bakke...
- er det fremgang - haster høyere mot stadig nye mål?
- eller er det mye slit og strev - trenger vilje lagd av stål?

Nedover bakke...
- er det lekende lett - der alt går av seg selv?
- eller suser det utfor - og ender med et smell?

Oppover bakke og nedover bakke,
svinger skarpe - andre slakke,
bred autostrada og smale stier,
åpne enger - og bratte lier.

Det går oppover og nedover i livene våre,
opplevelser gode - og relasjoner såre.
Mye forandres - det vet vi så visst,
- slik årstider preger en liten kvist.

Berit B. Heiberg, 18.08.2005

På sidelinjen -

2005-08-09T09:46:00.000+02:00

Det er så mye som skjer for tiden -
føler jeg følger med litt på siden -
Kreftene strekker ikke helt til -
- kan ikke bli med på det jeg vil.

Fortvilelsen river og sliter i meg -
- ville så gjerne - men må si nei.
Synes jeg burde ha orket mer -
store hinder og fjell jeg ser!

Er jeg fortsatt en av de syke?
- full av feil - og med mang en lyte?
En som trenger en utstrakt hånd?
Det river og sliter i mange bånd..!

Med undring ser jeg på alt som skjer,
oppgaver mange, flere og fler!
Før var jeg alltid klar til å yte -
nå er dette en gammel myte...

Livet pulserer utenom meg -
i en helt annen sfære bor jeg,
- opptatt av livets nære ting,
som en fugl med en skadet ving -

Nei, - jeg står ikke der på skansen,
er ikke med i den livlige dansen.
Famler rundt i stummende mørke,
- i et uår med mye tørke, -

Horisonten er skjult av tåken,
og den som seiler er ikke helt våken.
Mon tro om det finnes en kystvakt der ute -
som ser at her kommer en synkende skute..?

Stråler av håp skinner svakt i det fjerne,
- de når meg - som fra en høyreist lanterne.
et fyr som blinker i dunkel storm,
for en som prøver å komme i form..!

Dagen i dag er regntung og grå -
men livet må likevel videre gå...
Slik rusler jeg her - søkkende våt -
og nynner en liten klagelåt....

Berit B. Heiberg, 8. august 2005

Omsorg

2005-08-02T23:35:00.000+02:00

Vær ikke bekymret for livet!
- det er mer enn et pust i sivet -
Hva du skal drikke og hva du skal spise -
Din Gud har omsorg - det vil Han vise!
Ei heller du trenger å lure på
Om du har klær til å kle deg med nå!
For livet er mere en maten du spiser -
og legemet langt mer en klesdrakt og priser!

Løft ditt blikk opp mot himmelen blå!
- se på fuglene, store og små!
Aldri sår de frøet i jord,
Ei heller de høster og samler på fôr.
Likevel gir deres Far dem føde -
Det er ikke engang nødvendig å nøde.
Er ikke menneskebarn så mye mer verd? -
- alle på jord, - både lekmann og lærd?!

Hvorfor er du bekymret for klærne?
Gud vil hjelpe - så mer enn gjerne!
Se på liljene hvordan de gror -
De står der så fine i blomsterflor!
Men aldri de spinner og syr og strever,
Nei, det er ingen av dem som noen gang vever.
Jeg sier deg, enn ikke Salomo i all sin prakt
var vakrere - enn liljenes drakt!

Når Gud kler gresset på marken stor
- som står kun én dag - og siden det for -
Hvor mye mer skal Han da kle dere -
- som han jo elsker betydelig mere!
Så veldig lite tro dere har.....
Husk på at Gud er din himmelske Far!
Han vet hva du trenger og sørger for deg -
Så fatt nytt mot - og vær ikke lei!

Men søk først Guds rike - og du skal få
alt det andre du trenger nå!
Hvem av dere kan leve lenger -
ved bekymring for liv og penger?
Vær ikke redd for dagen i morgen,
- tenk ikke på om du der møter sorgen.
Da blir du fri - og du slipper å jage -
Hver dag har nok med sin egen plage!

(Matt. 6,25-34)

Berit B. Heiberg, 02.08.05

Jeg lever - !

2005-07-31T23:10:00.000+02:00

Sitter ved vannet – en sommerdag varm,
Det lever!
Vinden får vannflaten til å kruse -
Det glitrer – og vil meg fullstendig beruse!
For meg behøver den aldri stanse,
Jeg nyter hvert eneste lille sekund,
Alene på stranden -
Med pennen i handen,
På fjellknausen her – i et lite sund.

Sitter ved vannet – i kanten av skogen,
Den lever!
Vinden får bladene til å leke -
De danser omkring og er yre og spreke –
For meg behøver den aldri stanse!
Jeg nyter hvert eneste lille sekund,
Alene på stranden -
Med boken i handen,
På fjellknausen her - i et lite sund.

Sitter ved vannet – i tankefull undring,
Jeg lever!
Vinden blåser meg friskt i kinn,
Den gir meg livsgnist og mot i sinn -
For meg behøver den aldri stanse!
Jeg nyter hvert eneste lille sekund,
Alene på stranden,
Helt ute ved randen -
På fjellknausen - har jeg en stille stund.

Berit B. Heiberg, 11.07.2005

Sommerstemning -

2005-07-31T23:06:00.000+02:00

Kløverblomster – mørke rø’
Striper av solskinn i bølgende sjø,
Kornåker, høyvokst – som svaier i vind,
- det gir glede og fred i sinn!

Prestekrager og tynne strå,
Svalberg varme – å sitte på,
Hvile ved stranden – med tærne i vann,
- det gir styrke og lindring sann!

Berit B. Heiberg, 11. juli 2005

En sommerkveld...

2005-07-08T13:48:00.000+02:00

På tur i kveld – jeg ble så glad!
Så mye godt små blomster gav!
Og vet du hva jeg faktisk fant –
Her borte i en grøftekant?
Blant strå og blader jeg fikk se -
Der stod én rosa orkidé!

Litt lenger bort – det duftet søtt -
Små jordbær lyste - rødt i rødt!
Fikk lyst til å finne et lite strå -
Så kunne jeg bare træ dem på!
Jeg vet ikke noe som bedre smaker, -
Enn markjordbær – ja, det er saker!

Blåklokker store, ranke og høye -
Jeg stoppet opp – for å se de nøye,
Andre klokker var lyse, blå -
Sarte, fine og veldig små.
Forglemmegei ledet tanken til venner -
Fjerne og nære – de som jeg kjenner.

Slik gikk jeg alene langs veien og tenkte,
Må innrømme at jeg begynte å lengte –
Min lengsel tok form av en melodi -
Om sommernatten så lys og blid.
Myke toner – i dur og moll -
Det gav meg glede i tusenfold!!

Sommerkvelden er sval og vakker!
Jeg ber en bønn og stille takker -
For hver en blomst i grøftekant, -
Og for all glede som der jeg fant!
Takk, Gud, for venner langs livets vei!
Jeg ber at de alle må kjenne Deg!

Berit B. Heiberg. 07.07.2005

Evig sommer

2005-06-12T17:43:00.000+02:00

Liljekonvall og Tirilltunge –
De gjør meg glad som en liten unge!
Vakre blomster i skogbunn og eng,
Sommergrønt gress – så mykt som en seng!
Hegg og syriner gjør duften søt,
Myrulla står der så silkebløt,
Fuglene fyller luften med sang,
- skulle ønske det varte en evighet lang!

Min takk stiger opp til Skaperen selv -
Som rikelig gir av sitt kildevell!
Han vet hva som gleder en sliten sjel -
Og ønsker å gjøre meg ny og hel.
Snart, – sier Han, – vil jeg komme igjen,
Da blir det slutt på all strid, min venn!
Og sommer, - ja, - det vil det all tid bli,
Når Gud skaper en ny jord – fullkommen og fri!

Berit B. Heiberg, 7. juni 2005

Edderkoppen

2005-05-18T14:49:00.000+02:00

Her en natt – jeg husker det nå,
Da var det akkurat som om jeg så
En edderkopp fly over dyna mi,
Det var litt vemmelig, må jeg si!

Men søvnen fanget meg snart igjen,
Da tenkte jeg ikke mere på den.
Neste morgen da jeg stod opp,
Gikk tanken tilbake til edderkopp.

Jeg ser den for mitt indre øye,
Kan faktisk huske den veldig nøye,
Den var helt gul – og ikke så stor,
En underlig skapning på denne jord.

Nå sitter jeg her og tenker på:
Var det virkelig – det jeg så?
Eller var det kun en flyktig tanke –
Som fikk mitt hjerte til raskt å banke?

Berit B. Heiberg, 18.05.2005

Lindring

2005-05-11T09:41:00.000+02:00

Har du hørt den stille susing -
Når vinden rører blader på et tre?
Det er som om den ville spørre –
Hva vil du nå? – blir motet større?
Slik varsom vind kan blåse liv
I et nesten avbrutt, lite siv.

Har du hørt innbydelsen -
Fra store, trygge bjørketrær?
Jeg vil gi deg ly og skygge –
En fredfull plass – med ro og hygge!
Hvil din tanke her en stund -
I den lyse, grønne lund.

Har du hørt på bekkens brus -
Når den lystig drar av sted?
Kom og lek med meg, min venn!
Se, - jeg gjør deg glad igjen!
Bekker små oppmuntring gir -
Lindrer sår som ofte svir.

Berit B. Heiberg, 10.05.2005

Kjærlig hilsen -

2005-05-04T16:11:00.000+02:00

Himmelens hvelv er skyfri og blå,
Mitt hjerte beveges, - jeg kjenner det slå.
Solstråler treffer meg ømt på mitt kinn,
Mot kroppen stryker en varsom vind.

Jeg løfter blikket – ser fugler som svever,
De bringer håp til en sjel som strever!
Så synger de for meg en fin melodi.
Og akkurat da - jeg kjenner meg fri!

Det er som jeg ute i vakker natur
Får en hilsen med Guds signatur,
Skrevet på hver en blomst og hvert blad,
Ord som fornyer og gjør meg så glad!

Berit B. Heiberg, 4. Mai 2005

Morgenstemning

2005-04-28T21:57:00.000+02:00

Tidlig en morgen – slår øynene opp,
Ser ut av vinduet – været er topp!
Solstrålen treffer meg – varsomt på kinn,
Inn gjennom vinduet – stryker en vind.

Vårblå himmel – der luften er klar,
Ny er dagen – og nå er jeg snar:
Kun èn ting er viktig – gå ut på tur!
Det nytter ei lenger - å ta seg en lur.

Fuglene synger – det lyder et kor!
Den vakreste samklang – på denne jord!
De rører ved strenger – dypt i mitt sinn,
Og slipper gleden – i hjertet inn!

Hvitveis i grøftekant – iskald, men fin.
Den har fått rimfrost – på ”kjolen” sin.
Nå varmer sola – snart titter den opp,
Strekker på nakken – og retter sin kropp.

Vakre fioler – i veikanten står,
Noe jeg nesten – ikke forstår,
Det er jo april – og ikke så varmt,
Skulle da våren – ha kommet så langt?

På grønne enger – går søte lam,
De er nysgjerrig – og titter fram.
Et fredelig skue – jeg kjenner meg varm,
Så fjern fra uro og ståk og larm.

Jeg lar meg beruse – av vårens spill,
Kjenner det bobler – blir nesten helt vill!
Får lyst til å løpe – og svinge meg rundt!
En dans for våren – det er vel sunt?!

Naturen våkner – det gryr av liv,
Kjenner meg styrket – og får ny giv!
Det er et mirakel – hvert eneste år,
Å se at Gud skaper – enda en vår!

Berit B. Heiberg. 28.04.2005

Advarsel

2005-04-28T21:32:00.000+02:00

Ikke lek med ilden, min venn!
Gå litt lenger unna – så er du trygg!
På riktig avstand – er varmen god,
Er du for nær – blir du brent av en glo!

Ikke lek ved stupet, min venn!
Gå litt lenger inn – så er du trygg!
Nyt utsikten på sikker grunn,
Da slipper du havne i dalens bunn!

Ikke lek med rusen, min venn!
Hold den på avstand – så er du trygg!
Enkelte ting må du aldri røre,
Det er ikke engang nødvendig å prøve!

Ikke jobb for mye, min venn!
Ta noen pauser – så er du trygg!
La arbeidsglede få prege dagen.
Da slipper du infarkt og vondt i magen!

Berit B. Heiberg, 27.04.2005

En ny vår

2005-04-19T17:49:00.000+02:00

Vårsol i april -
Gir en glede dypt i hjerte,
Bringer fram et lite smil,
Selv om der er sorg og smerte.

Fuglesang i furuli –
Utsikt over fjell og blåner,
Setter tankene på gli,
Og en stille stund meg låner.

Blåveisblomst og hestehov -
Små bevis på vårens under!
De gir lindring! - takk og lov, -
Skaper mange lykkestunder!

Sommerfugl i blått og gull,
Danser over eng og lier.
Bringer bud om frihet full, -
Uansett hva folk mon sier!

Friske skudd og knopper -
Visshet gir om en ny vår!
Skapelsen ei stopper,
Nei, den gjentas år for år!

Berit B. Heiberg, 19.04.2005

Relasjoner

2005-04-17T20:43:00.000+02:00

Skremmende nær –
Så like noen er,
Dog så forskjellig,
Er det tilfeldig?
Treffes på gaten,
Livlig går praten –

Skremmende nær –
Tør jeg være der?
Åpen og sårbar,
Kanskje ikke helt klar?
Møtes i krise
Sorgen vil vise –

Skremmende nær –
Treffes noen her,
Rir på en bølge
Vil gjerne slå følge
Vandrere på livets vei
Oppmuntrer når en er lei –

Berit B. Heiberg, 16.04.2005

Hva livet byr deg -

2005-04-08T17:26:00.000+02:00

Sykehus med korridorer –
Folk i senger, trekker i snorer –
Kreft – det er et forferdelig ord!
- mye mer vondt enn noen tror
som ikke har prøvd det på egen kropp –
Hele deg bare skriker STOPP!!
Det er som du kaver i fossens brus,
- kastes rundt i bølgenes sus –
Kan ikke finne kontrollen –
Fanges i pasientrollen –

Men selv om god helse til sykdom vender,
Hviler du likevel trygt i Guds hender!
Time for time, sekund for sekund –
Aldri vår Skaper tar seg en blund!
Alltid våker Hans faderøye
Og følger hver minste begivenhet nøye.
Evig Hans løfter står ved lag –
Minutt for minutt – hver eneste dag!!

Berit B. Heiberg 01.01.2005

Tilflukt

2005-04-08T17:15:00.000+02:00

Som en fugl - får jeg fly til min Klippe!
Når jeg trenger tilflukt og er redd,
Du vil aldri noen gang meg slippe,
I Din rettferdighet du har meg kledd.

Som en fugl - midt i stormens hete
Finner jeg en hule, trygg
Det er ingen grunn for meg å lete -
Jeg vet Du er der – bak min rygg.

Som en fugl – som har blitt skadet -
Under Dine vingers skygge – la meg finne ly!
Du som egenhendig har meg laget -
La meg ikke glemme – jeg til Deg kan ty!

Som en fugl – som snart skal reise
Til et bedre land – for der å bo
Vil jeg være med å heise
Kongens banner – Frelse til alle som vil tro!

Stor og trygg – ja, sterk og mektig!
”Underfull Rådgiver, Veldig Gud”!
Jeg behøver ikke være ”prektig”,
Men på Deg kun sende bud!

For Du, bare Du – er min tilflukt!

Berit B. Heiberg, 07.04.2005

Regnværsdag

2005-04-08T12:40:00.000+02:00

Tårer renner
Hjertet brenner
Regnvær ute
La meg hvile på min pute...

I dag er det tungt –
Sinnet er ikke lungt.
Kjenner meg sliten
Og veldig liten –

Strålende sol da jeg sto opp,
Men humøret var ikke på topp.
Snart kom skyer lette –
Hvem kan mot i meg sette??

Skydekket har nå blitt tett -
Kjenner meg så veldig trett,
Regn ute – regn inne -
Mon jeg vil krefter finne?

Berit B. Heiberg, 06.04.2005

Skrivekunst

2005-04-08T12:38:00.000+02:00

Er det mulig at jeg kan dikte?
Eller ville det bli som å sikte
etter noe som ei kan nås?
Jo, jeg kan nok skrive,
men noen ganger må jeg kanskje rive
ord ut fra mitt stengte ”jeg”.

Berit B. Heiberg, 17. Januar 2002

På Johnsknuten

2005-04-08T08:02:00.000+02:00

Sitter på Johnsknuten, Mimi og jeg,
Nyter sola – men kjenner meg lei.
Solstrålene finner veien til hjerte mitt,
Varmer og lindrer det som er sårt og slitt.

La meg få bli her en stund - !
Kanskje til og med ta meg en blund –

Rovfuglen sirkler høyt i det blå,
Lurer på hva den mon tenker på?
Mimi og jeg følger den nøye,
selv om vi hviler – har vi et våkent øye!

Snart skal vi spise nisten vår –
Mimi vet at hun også får!
Hun ligger her ved mine føtter
Ut over horisonten hun ofte gløtter.

Vi hører noen stemmer – langt der nede –
Er det Fredheimgjester? - som av Jena lar seg lede?

Varm sol og kjølig vind –
Møtes i fjellet – kinn mot kinn.
Kontraster – likevel harmoni,
Ikke til å undres – at det får tankene på gli...!

Berit B. Heiberg, 31.03.2005

Velkommen til "Min Poesi"

2005-04-08T06:27:00.000+02:00

Tanker kommer - og tanker går,
- noen forsvinner ut i det blå
- og blir aldri husket på.

Tanker er frø - som jeg nå sår
- i form av poesi
- som jeg til deg vil gi!

Nytt år

2005-01-01T17:28:00.000+01:00

Dager som gikk
Og dager som kommer –
Høst, vinter, vår og sommer –
Hvert lite øyeblikk som du lever
- enten du hviler eller strever –
er en del av LIVET ditt
som du av din Skaper fikk.

Berit B. Heiberg, 01.01.2005

Steiner -

2004-08-18T07:40:00.000+02:00

Så mange steiner
på sti og vei
gjør reisen strevsom.
og dagen lei -
Jeg kunne trenge en pust i bakken,
men får bare nye riper i lakken.

Hvorfor er det så ulent terreng,
Når alt jeg drømmer om - er en myk seng?
Strever tungt med å komme av flekken
Tårer renner i takt med bekken.

Er sliten nok fra før,
bærer allerede så tung en bør.
Snubler og detter
prøver igjen
søvnløse netter,
men når ikke frem.

Ikke før tanken står klar for meg:
Steiner - er til for å hvile seg!!

Setter meg ned for å ta en hvil
- slikt kan steiner brukes til!

Jeg ser ikke lenger på dem som hinder,
- de hjelper meg opp imot nye tinder!

Berit B. Heiberg 18. August 2004.

Nytt spor

2002-02-05T07:45:00.000+01:00

Så mange avgjørelser å ta –
Tankene spinner,
det er vanskelig å slappe av –
Hvor går grensen for hvor mye jeg kan gi?
Har fakta eller viljen mest å si?

Jeg vil prøve å lytte til gode råd,
hvile i nuet,
hente krefter til neste dåd.
Godta at veien går videre i et annet spor,
oppdage nye ressurser som i meg bor.

Berit B. Heiberg, 5. Februar 2002